Igår hadde vi gleden av å overvære forestillingen Kardemomyang i Logen i Bergen. Utrolig flinke nordkoreanske barn mellom 11 og 15 sang og spilte norske og nordkoreanske sanger. Innholdet i de nordkoreanske ble forklart for publikum etter ønske av nordkoreanerene. Det var hyllest til hardt arbeid, å være flink på skolen og gjøre lekser, til landet og til regime. Det ble opplyst at dette var kjente sanger som ble sunget i skoler og barnehager. Det som hadde gitt forestillingen navn var Torbjørn Egners sanger fra Kardemomme by. I tillegg ble Bergensangen, Ja vi elsker og Farytail fremført. Det ble også vist bilder fra Nordkorea og Norge på en skjerm over barna slik at dette ble en del av forestillingen. Av festspillene omtales forestillingen som en teaterkonsert med nordkoreanske sangere som tolker sanger fra Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by». Samproduksjon mellom Festspillene, kunstneren Morten Traavik og Den demokratiske folkerepublikken Koreas komité for kulturelle forbindelser.
Barna imponerte med sitt spill og sang. Det som gav meg ubehag var bildene. Kunstneren Valnoir (egentlig navn Jean-Emmanuel Simoulin) har valgt ut fotografier og Egner-tegninger, samt skapt egne illustrasjoner inspirert av Egner-universet og av propagandakunst før og nå. Egners tegninger til sangene var greit, men de nasjonalromatiske manipulerte kitch-bildene gav et visst ubehag. Det gjorde også bildet av gutten fra Fjellets Bataljon som er manipulert slik at det ser ut som tre like gutter som hilser med flagget som bakgrunn. Sammen med de nordkoreanske bildene, som skulle vise dette samfunnet, ble dette en rar opplevelse. En kunne glede seg over de dyktige barna, men rammen som var rundt ble litt «rar» og urovekkende, og en sitter igjen med en undring, men det var kanskje hensikten med forestillingen?
Se også omtale i Bergens Tidende
Informasjon om forestillingen
Tv2s reportasje fra Nord-Korea
Bergens Tidene: «Vi trenger farlig kunst»
BA: «Hva ville Kim Jong-un sagt?»
Dagbladet: «Propagandaens glade ansikt»
Aftenposten. «Morten Traaviks nordkoreanske Lykkeland»
Civita: «Kardemomyang»: En vei ut av uføret